Gerhard Schønning var 17 år da han i 1739 dro fra Lofoten for å bli elev ved latinskolen i
Trondheim.
Bortsett fra at han var hjemom en tur sommeren 1742, kom han ikke tilbake til Nordland.
På den tida satt tante Appalona Schøning på Grøtøya i Steigen.
i 1722 giftet Appalona Schøning seg med Oluf Hartvigsen som var sønn av presten på Steig
og drev handel og jektebruk på Grøtøya.
Sammen fikk de 6 barn som alle tok navnet Schøning, og etter Appalona og Oluf, drev
Schøningene handel i 6 ytterligere generasjoner på Grøtøya.
Helt frem til 1923 da virksomheten ble rammet av konkurs, og etter den tid beholdt de
Storgården som sommerhus i ytterligere 3 generasjoner frem til jeg fikk lov til å overta i 2010.
Appalona var altså væreierfrue på Grøtøya da nevøen dro til Trondheim i 1739 og da han var
en tur hjemom i 1742.
Og siden Grøtøya ligger i Grøtøyleia som er siste stopp på ferden til Lofoten før man må
krysse den fryktede Vestfjorden, er det all grunn til å tro at Gerhard Schøning var innom tanta
si når han dro forbi.
Trond Lohne skal fortelle dere om Schøningene på Grøtøya, men han kan ikke fortelle historien om
Schøningene uten å fortelle historien om tørrfisken.
Og han kan ikke fortelle historien om tørrfisken uten å fortelle historien om Norge.
Intet mer og intet mindre.

Publikum er velkommen til å stille spørsmål, både under og etter foredraget.

Det blir servert kaffe og noe å bite i etter foredraget.

Gratis inngang.